Arthur Danielsen jr

Det kommer fram i et brev som den danskfødte dronning Margrethe I  sendte til sin mann, kong Håkon VI Magnusson. På det tidspunktet befant Håkon seg med hæren sin ved svenskegrensen. Svartedauden hadde herjet i byen drøyt tjue år tidligere. Pesten utslettet over halvparten av befolkningen i Oslo og omegn, men ennå stod det ikke så bra til. Atten år var gått siden byen nesten hadde brent helt ned til  grunnen, og sårene hadde vanskelig for å gro. Situasjonen var prekær:

"..du skal også vite at jeg og mine tjenere lider stor nød på mat og drikke, slik at ingen av oss får det vi trenger. Derfor må jeg be deg om å finne en utvei slik at de som er hos meg ikke blir nødt til å skilles fra meg på grunn av hunger." 

Samtidig ba hun kongen om å skrive brev til en kjøpmann som het Vestfal - som sannsynligvis var en hanseat - for å be han om gi henne den kreditt hun måtte trenge.

Noen måneder senere ble sønnen Olav født. Hun klarte det kunststykket å få han valgt til dansk konge bare seks år gammel etter at hennes far, den danske kong Valdemar, var død. Det skjedde til tross for at den lille gutten slett ikke var nærmeste arving til tronen. I tiårsalderen ble han også konge i Norge etter at faren hans, Kong Håkon, døde førti år gammel i 1380.  På denne måten fikk Margrethe styringen over begge rikene. Men Olav IV døde plutselig i 1387. Dronningen sikret seg midlertidig regentskap over Danmark, hun reiste til Oslo og sikret regentskapet i Norge på livstid. Like etterpå sikret hun seg også styringen over Sverige. Den nå barnløse dronningen sørget senere for at den syv år gamle nevøen, Erik av Pommern, ble hennes etterfølger.

På den måten ble hun Skandinavias sterke kvinne til hun døde i 1412, og Norge forble i union med Danmark i ytterligere fire hundre år.