| "Like
oppunder jul ble en vognmann ute på Grønland praiet av en herre
hvis mål tydelig røpet at han var fra København. Han satte seg opp
i vognen og forlangte å bli kjørt til Slottet. Under turen konverserte
dansken hyggelig og viste interesse for både det ene og det annet.
Da ekvipasjen kom til foten av Slottsbakken, stanset kusken. Hans
passasjer kom med innvendinger, men kusken visste nok bedre. Han
svarte bare at det var forbudt å kjøre opp til Slottet, "så
vil Dere dit, får Dere gå den siste betan Sjæl".
Dansken ga seg imidlertid
ikke, og etter å ha forsikret at han ville påta seg alle eventuelle
mulkter, lyktes det han å overtale mannen på bukken. Kusken fikk
sine bange anelser bekreftet. Ikke før var de kommet opp bakken,
før en flokk gardister kom flyende ut av vaktstuen med gevær i hånden.
Den danske herren var
like uanfektet og steg rolig ut, betalte og forsvant inn slottsporten.
Kusken ble høytidelig imponert over denne sikre opptreden og spurte
soldatene hva det var for en kar. "Kjenner 'u ikke Kongen,
'a gett?" "Å, dæggern, var 'e han?" sa vognmannen,
snudde gampen og luntet nedover mot Grønland."
|