Jernbanemannen
Arthur Danielsen jr 
Den 10. juni 1895, klokken seks om morgenen, møtte Aksel Lunder opp på Statsbanenes verksted i Gamlebyen. Femtenåringen innledet sitt livsverk i jernbanens tjeneste.
Han ble umiddelbart plassert inne i en lokomotivkjele for å hakke rust med en liten stålhakke. En ting var at det ble et forferdelig leven av denne hakkingen, men det verste var nok at øynene ble sprutet fulle av rust. Aksel Lunder visste råd: Allerede dagen etter utstyrte han seg med en stråhatt på hodet, som hadde et gjennomsiktig slør hengende foran fjeset. 

Faren hans, Johan Caspar Lunder, var vaktmester på Oslo skole - som i dag bærer navnet Gamlebyen skole. Han og kona Lovise var innflyttere; de hadde drevet gårdsbruket Lunner i Høland.

I 1860-årene var de blitt tvunget til å selge gården,  og flyttet inn til byen. Aksel var yngst i en søskenflokk på 12,  hvorav fire døde som mindreårige. Både han og hans familie fremstår som  typiske for sin tid. Flukten fra landsbygda på 1800-tallet førte til en dramatisk befolkningseksplosjon i Kristiania: Fra 1860-årene til 1890-årene ble folketallet fordoblet. Det var blant annet nye virksomheter i industrien som lokket husmenn og småbrukere til å starte et nytt liv i byen.

Da Aksel Lunder i 1895  startet sitt virke i det da to år gamle verkstedet på Sørenga, var han en av pionèrene i den norske jernbanen. Snaue 40 år tidligere hadde den første jernbanestrekningen i Norge mellom Eidsvoll og Kristiania blitt åpnet. Dette ble innledningen til en omfattende utbygging av jernbanenettet. Med Drammensbanen utbygd i 1872, Østfoldbanen i 1879 -  og Gjøvikbanen i 1900, viser det en utbyggingstakt som gjør at det nok må ha fortonet seg som ganske trygt å ha en arbeidsplass i denne bransjen. 

Aksel Lunder - i jernbanens tjeneste
Det gamle lokomotivverkstedet på Sørenga 

Arbeidsdagen for tenåringen Aksel var fra klokken seks om morgenen til klokken 17:30 om kvelden, fratrukket en halv time frokost og en times middagspause.  Verkstedforeningen hadde sørget for at deres menn skulle kunne bære uniform i likhet med det øvrige personale i jernbanen. Men den måtte kjøpes. Det ble ordnet med trekk i lønna, og for en ung arbeider den gang var det en overkommelig måte å få seg dress. 

På trøyekraven skulle det syes på emblem, vinkel og passer som viste at vedkommende var verkstedmann og ellers hadde rett til snorer som stod i forhold til vedkommendes daglønn. Den som hadde 4,- dagen, skulle ha en 7,5 mm bred gullsnor rundt luen og rundt trøyeermene. Var daglønna på 3 kroner og 50 øre, var man berettiget en halv snor på de samme stedene. Var lønna under tre kroner dagen,  hadde man ikke rett til noen snor, bare vinkel og passer. 

Men alle hadde jernbaneemblemet i luen.
Les mer om:

TiLBAKE

Kilde: Aksel Lunders (upubliserte) erindringer